Del saken:

Denne tjenesten tilbys av Student-TV. Uautorisert lenking, videreføring eller kopiering er ulovlig. Dette innebærer også at presentasjon på for eksempel YOUTUBE, GOOGLE VIDEO eller lignende IKKE SKAL FOREKOMME uten EKSPLISITT TILLATELSE fra Student-TV. Alt videomateriale tilhører Student-TV © All rights reserved. Musikken er gjengitt med tillatelse fra TONO.

Småsvak Jernmann

En barnslig playboy, en masse vitenskap og eksplosjoner, men blir det bra film? Enda en gang?

Tekst: Julius F. Wuttudal

Småvittig. Solid men kjedelig skuespill. Eksplosjoner og barnslig lek, andre dykk under Iron Mans drakt viser seg som ganske underholdende.

Originaltittel: Iron Man 2
Med bla: Robert Downey Jr., Scarlett Johansson, Sam Rockwell, Samuel L. Jackson, Gwyneth Paltrow, Mickey Rourke, Jon Favreau, Leslie Bibb, Paul Bettany, Olivia Munn, John Slattery, Kate Mara, Don Cheadle, Clark Gregg, Stan Lee
Regi: Jon Favreau
Manus: Justin Theroux (manus), Stan Lee, Don Heck, Larry Lieber, og Jack Kirby (Comic book)
Produsert: 2010
Språk: Engelsk
Kategori: Action
Spilletid: 124 min

Den andre filmen om Iron Man starter rimelig etter den første sluttet, men nå er Iron Man berømt og nærmest en messias. Men selvfølgelig har medaljen en bakside, og nye farer truer...

Kjemien mellom Gwyneth Paltrow og Robert Downey Jr. Skranter enda mer enn i den første filmen, selv om den har sine øyeblikk. Da er Scarlett Johansson et friskt men dog klisjefylt pust inn. Reaksjonene til hennes rolle går fra «herregud» til «greit da».

Angående nye roller, gjør Sam Rockwell og Mickey Rourke hvert sitt inntog som noen som hater Tony Stark (Iron Mans virkelige navn), men med radikalt forskjellig resultat iallefall for undertegnendes del. Mickey Rourke fortonet seg som en herlig russisk Bond-skurk med en legitim grunn til å virkelig HATE Tony Stark, mens Sam Rockwell framstår som en sytete finans-nisse som eneste grunn for å hate Stark er at alt han gjør, gjør Stark bedre.

Dramaturgi

Ingen overraskelser her, og det er ikke en bra ting.

Kamera

En irriterende bruk av slow-motion, men heldigvis skjer dette ikke ofte. Videre kan en interessant point of view bruk nevnes. Bortsett fra dette fortoner filmen seg om en stor film, og kamerabruken en forventer fra en slik film, på godt og vondt.

Musikkbruk

Et pumpet score full av rock n' roll, kanskje noe av det beste i hele filmen. Stødig som faen iallefall.

Konklusjon

En artig og gjennomført rolletolkning av Robert Downey jr. Hans motspillere er høyst variable. Alt i alt enn underholdende film som dessverre prøver å være like mye som den første filmen og mer til, og feiler spektakulært.
Hugh Hefner + Stephen Hawking, tullete jerndrakter og et amerikansk militære som prøver å være hipt
Men er det en bra film? Nja...

Terningkast: 4

Radio Revolts anmeldelse

Trailer